Når jeg skrev om Stopp inn i handlingJeg snakket om å tro på en versjon av deg selv andre mennesker har ikke møtt ennå. Det er en annen del av den opplevelsen jeg vil snakke om: å være villig til å møte den personen selv.
Den som trenger retning. Den som ikke har svaret. Den som må prøve igjen.
Det er lett å feire et nytt kapittel når du har noe imponerende å vise for det. Å komme der krever noe vanskeligere av deg. Du må la deg være uerfarlig i offentligheten, noen ganger etter å ha brukt år til å tjene retten til å bli tatt alvorlig.
Det kan gjøre noe til din stolthet.
En tittel kan ikke lære for deg
Karrieren min har tatt meg gjennom Samsung, Meta og Snap Og inn i bygningen SPREEAI. Jeg verdsetter denne opplevelsen. Jeg vet også hvor lite en liste over selskaper kan fortelle deg om arbeidet med å figurere ut hva som kommer neste.
En sammenfatning samler inn delene som fungerte. Det forlater spørsmålene du måtte stille før du visste hva du var å gjøre. Les nok biografier og du kan begynne å tro at alle andre flyttet gjennom livet med en plan og en perfekt rimelig forklaring for hver tur.
Jeg vil ikke skrive om vekst på denne måten.
Når jeg går inn i noe ukjent, blir det ikke automatisk bra å være CEO. Den som lærer meg kan ikke ta mye hensyn til det jeg har gjort andre steder. De trenger meg å lytte, forberede og respektere hva deres håndverk krever. Jeg tror det er sunt. Det påminner meg om at jeg fortsatt har mer å bli.
Suksess bør gi deg tillit til å lære. Noen ganger gir vi oss en unnskyldning for å stoppe.
Forbannelsen er en del av det.
Det er et punkt i læring når din dom går foran dine evner. Du kan se forskjellen mellom hva du gjorde og hva du ønsket å gjøre. Du vet at arbeidet kan være bedre. Du vet ikke hvordan du kan få det der ennå.
Det er et vanskelig sted å bo hvis du er vant til å føle seg i stand.
Du begynner å forklare deg selv før noen spør. Du sier hvor lite tid du bruker på det. Du sier folk at det bare var et eksperiment. Noen steder under disse forklaringene er en veldig menneskelig forespørsel: la ikke denne første forsøket endre hva du tror om meg.
Jeg forstår dette forespørselen. Jeg tenker også på hva det koster når beskyttelse av bildet vårt blir viktigere enn å gjøre arbeidet.
Spørsmålet blir uoppfylt. Klassen blir uoppdaget. Ideen er noe sikkert, hvor den kan forbli imponerende fordi den aldri har trengt å bli ekte.
Året kan gå slik.
Opplevelsen kommer fortsatt med deg
Å være ny for noe betyr ikke at resten av livet ditt slutter å telle. Du bringer tålmodigheten du måtte utvikle, disiplinen du fortjener, og dommen som kom fra å få ting galt. Du gir en bedre forståelse av hvordan du lærer.
Du kan også skape vaner som trengs for å endre. Denne delen tar ydmykhet.
Med AI endrer hvor mye arbeid blir gjort, tror jeg at vi alle vil trenge mer av denne ydmykheten. Å vite din håndverk og ha spørsmål om et nytt verktøy kan eksistere sammen. Jeg ville heller jobbe med noen ærlig om hva de trenger å lære enn noen hvis sikkerhet har blitt umulig å spørre.
Jeg vil også holde meg til denne standarden.
Gi deg selv sjansen
Jeg fortsetter å tenke på Datamaskinen jeg tok av ved sju. Før det var en karriere å forklare, var det et barn som ønsket å forstå hvordan noe fungerte. Jeg ønsker ikke å oppnå noe for å ta den nysgjerrigheten bort fra meg.
Kanskje det er noe du fortsetter å gå tilbake til, og deretter snakke deg selv ut av. Du har en praktisk forklaring hver gang. For sent for. For opptatt av. For langt fra hva folk kjenner deg til.
Noen ansvar er reelle. Så er muligheten at du har ventet på å føle seg fullført før du tillater deg selv å begynne.
La det første forsøket være det første forsøget. Gi arbeid nok tid til å bli noe. La noen hjelpe deg.
Du har brukt mange år på å bli den personen du er.
Det er fortsatt plass for den personen du kan være.
